Livet mitt er fullt av store og små velsignelser i hverdagen! Noen ganger kan de være vanskelig å få øye på, andre ganger slår de meg rett i trynet. Uansett, store eller små velsignelser...de vitner ihvertfall om Guds himmelske nærvær!

mandag 28. november 2011

Den gangen jeg var en dyktig rørlegger i et anerkjent rørleggerfirma...

Etter Farmen, (Episode 5, år 2007) får jeg en telefon fra studenter som har en tett vask på badet som de ikke klarer å rense alene. Vasken har vel og merke vært tett de siste ukene, men guttene i huset mener at det er jentenes feil og at de må rydde opp i det.

Jeg tar med meg Inger Helen på oppdraget siden det er såpass sent, og sammen ankommer vi badet i halv ti-tiden. Først skrur vi av kuppelen under vasken, dette er litt vanskelig, den er nesten fastgrodd, men med riktig utstyr og med litt lirking og luring, går den av. Her er det en del gøgg, men ikke det verste jeg har sett gjennom mitt rørleggerliv...men jeg har ikke lyst ta på det akkurat, så det er en av grunnene til at en rørlegger alltid har med seg gummihansker. Jeg får som kjent helt panikk av gummi og unngår dette for hver en pris, men når det kommer til valget mellom gummihansker eller å ta på det gøgget jeg møter på som rørlegger, så må jeg faktisk falle så dypt å velge gummien...standard prosedyre innenfor rørleggerfaget...Kuppelen renses og skylles og skrus på igjen, og vi tenker at nå er alt i orden, og for å være på den sikre siden, skrur vi på vannet...vannet tyter ut av krana, men ned i sluken stopper det...hmmm...hva er galt nå, da...kuppelen skrur jeg av igjen og sjekker for sikkerhets skyld at alt er rent og renset, alle rørene er fine og kuppelen skrus på igjen...ingen forandring...

Dette har jeg aldri vært ute for før, så for å ikke gjøre noe galt, ringer jeg rørleggerkollega nr.3 og spør henne om hun har et tips slik at vi slipper å demontere hele rørsystemet. Men beskjeden er at det er eneste mulighet. Jeg synes det er for sent å begynne med det klokken ti på kvelden, men har vi tatt et oppdrag, så har vi faktisk tatt det, så vi demonterer hele rørsystemet. Vi skrur og skrur og etter en heftig arbeidstid har vi faktisk klart å skru av den ene pakningen under skapet under vasken, UTEN å brekke den inngrodde, gamle, sprukne plastikkpakningen... Her tyter det ut masse ekkel gøgg og vi brekker oss...har aldri skjedd før at jeg brekker meg, så det forklarer jo hvor ille det der gøgget faktisk er...og gøgget lander i en dam på gulvet...jeg skrur av pakningen i hjørnet under skapet og om mulig tyter det ut en foss av gøgg...noe som ser ut som kattespy i følge Inger Helen...har aldri sett kattespy, jeg...

Etter å ha fått løs røret fra hullet i gulvet som det går til, tyter det ut hemningsløst mye gøgg, så vi springer ut i gangen og hoister og skriker...lite taktisk som rørlegger har jeg jo da konstantert i ettertid, men det finnes da grenser på hvor lenge man kan vente før man renser et rør. Vi vil ha ned guttene i huset for å se på uværet, for å uskyldiggjøre jentene, og ikke minst for å gi en liten høflig overhaling av muntlige regler når det gjelder baderom...dette er ikke bare jentenes skyld, men guttene har det travelt og gidder ikke å ta seg en tur inn på badet...

Så vi begynner med vaskingen av grapset...plastposer på hendene og så er det bare å grave opp gøgget i en søppelbøtte, og igjen brekker vi oss, og jeg kjenner magesyren som presser opp den herlige kyllingmiddagen vi nettopp inntok til Farmen hjemme i stuen vår. Rørene skyller vi kraftig mange ganger med spesialisert skyllemiddel og boner det innvendig for å bevare beskyttelsesoverflaten og det renner ut masse kattespy fra alle kriker og kroker...jeg blir rent fårlig av å tenke på det nå, magen vrenger seg og jeg føler at der er noe som vil opp og ut...så tørker vi rørene og tenker at det er greiest å vaske og skrubbe gulver før vi forlater badet, må jo tross alt viss en god service for at firmaet skal opprettholde sitt gode navn og rykte...Inger Helen heller grønsåpe utover hele gulvet, mens jeg skrubber dusjen med klor. Så begynner såpedansen på badegulvet, masse grønnsåpe resulterer i glatt gulv, og med en vaskekost i ene handa og en skrubb i den andre, er det vanskelig å unngå en slags badegulvdans...vi må da lage det litt gøy også, så lenge resultatet er vellykket har det jo ikke noe å si om vi danser i arbeidstiden...Og der surrer vi rundt på gulvet og sklir og snurrer mens vi skrubber.

Dusjhodet kan brukes til så mangt, og nå bruker vi det til å sprute vann på hele badegulvet, for så å dra vannet til sluken med en langkost. Håper for all del at TV 2 Hjelper deg ikke har vært å filmet rørleggernes arbeidsrutiner, for da har nok jeg vist mine rare rutiner for hele landet. Etter skrubbingen må vi jo tørke over gulvet med en fille for så å begynne å planlegge monteringen av rørene. Noe som er lettere sagt enn gjort. Siden dette er et gammelt hus, er rørmonteringen fra et annet århundre, og ligner ikke helt på dagens smarte løsninger, så det første vi gjør er å finne ut i hvilken rekkefølge rørene skal ligge for å ytes best mulig, så er det bare å skru og håpe at de nye pakningene passer og er tette. Etter litt prøving og feiling, får vi montert alle rørene sammen og koblet dem til vasken, og er mer eller mindre imponerte over et godt stykke arbeid. Så gjenstår jo bare å teste om det er tett og om vi faktisk har klart å rense rørene. Vannet slippes ut av kranen og renner ned i rørene, alt ser ut til å være tett, for det kommer ingenting vann ut på hverken gulvet eller i skapet...men...vannstanden i vasken går bekymrende sent nedover, nesten ingenting faktisk...til vår store skuffelse må vi innse sannheten at vi har renset rørene som ligger fritt på badet, men der det går ned i gulvet...der er det tett og desverre må vi nå innse at byggestilen til et gammelt hus har tatt oss igjen...selv om jeg selv mener at jeg er ganske proff rørlegger må jeg medgi at en av løsningene for de tette rørene, er å ta opp hele flisegulvet å skifte alt av rørsystemer der nede, men en midliertidig løsning er å ringe rørleggerkollega nr.3 igjen, å be henne om å komme med en kraftig vannrørrens som vil rense rørene for en liten periode...vi skrubber gulvet igjen med grønnsåpe for at det skal være helt helt helt gullende rent. Og noe som er mest beverkelsesverdig er at en kvinenelig rørlegger måtte til for å rense opp...Guttene kan bare våge å si at jentene ikke gjør en innsats i mannsarbeidet i huset altså...

Nå er magen min vrengt etter å ha rippet opp i det grusomme synet da vi fikk skrudd rørene fra hverandre, og jeg kjenner at jeg bør legge meg ned å tenke på noe annet en gøgget i rørene. Det sies at å jobbe som psykolog krever en sterk psyke for å ikke ta med seg alle klientenes problemer hjem, men søren og ikke det stemmer med rørleggerfaget osgså. Men innsatsen er vi storfornøyd med, og betalingen var storslagen...til tross for at 50 % av guttene i huset ikke viste entusiasme i det hele tatt for at jenter måtte ta litt ansvar, så kan de virkelig ikke klage på jenter på en god stund altså...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar