Guds verdifulle legoklosser...

Lille Lars sto utenfor leketøybutikken og så med lengsel på Legobyen som var utstilt. Den besto av flere forskjellige legosett. Midt i vinduet prydet et stort slott i svarte og gullfargede legoklosser, ved siden av en liten hytte med grønne og brune klosser. Lars så også et stort fly i den ene enden av legobyen. Dette kunne være selveste kongens privatfly med all luksus en kunne tenke seg. I den andre enden av legobyen, sto en liten, grå legoheisekran gjemt bak et stor rødt hus. Det som var så rart, var at prislappen var den samme på alle de ulike byggesettene. Hytta, heisekranen og flyet kostet 50 kr. Selv slottet, som var ti ganger så stort som den lille hytta, kostet 50 kr. Hvorfor kostet alle byggesettene det samme til tross for at noen var store, andre var små, noen hadde fine farger, til og med gull, mens andre var grå og ensfargede? Lars tenkte på dette noen minutter, før han kom frem til et svar. Mannen som hadde bygget de ulike legosettene, måtte ha kost seg med å sette sammen hver t sett. Farge og form hadde nok ingen betydning, for samlet utgjorde hvert enkelt byggesett en del av legobyen. Uten ett byggesett, ville ikke byen vært perfekt. Derfor var nok alle byggesettene like mye verdt. På samme måte har Gud satt sammen oss mennesker. Vi har ulik størrelse, form, til og med hudfargen vår er forskjellige. Men vi er alle like mye verdt! Heller ikke rikdom, som for eksempel i kongens fly, utgjør en forskjell når det kommer til verdien av oss mennesker. Det betyr at en fattig gutt i Afrika uten foreldre, er like mye verdt for Gud som en prins i England med selveste kongen som far. Gud elsker hvert enkelt menneske akkurat som det er, og uten nettopp DEG, ville ikke verden vært den samme!

Skipet som ikke kunne synke...

Vi satt på fremste rad i en fullstappet kino. På Moi! Mamma satt på raden bak, sammen med alle de andre mødrene. Det var jo 15 års aldersgrense på filmen, jeg måtte gå i følge med foresatt siden jeg faktisk bare var 11 år...1997 var året! Idag, 15 år senere dras jeg rett tilbake til fjortisalderen...minnene strømmer på...selv om jeg i en alder av 25 år ser den legendarisk filmen nok en gang, føles det som om jeg er 11 år. Leonardo er fortsatt til å spise opp, Celine Dion skaper melankolske følelser med sin praktfulle stemme, desperasjonen på skipet, den lystige taffelmusikken, druknemusikk, som Jack kaller det...alt sammen fremkaller minner fra en tidligere del av livet mitt...men denne gangen får jeg det i 3D! Røyklukt når pistolene avfyres, og kulde når Rose dukker under vann. Dette i tillegg til en rekke overværte dokumentarer om skipet 100 år etter, danner en virkelighetsfølelse utenom det vanlige. Nå er jeg i nærheten av å fatte hvilken tragisk hendelse dette faktisk var...jeg kjenner på følelsen av å måtte se sine elskede forsvinne i havgapet. Jeg blir grepet av ekteparet som ligger i en seng med armene rundt hverandre, mens vannet strømmer inn under dørsprekkene og klatrer oppover veggen. Rart hvor mange tanker og følelser en 15 år gammel film kan fremkalle i meg...

Barn av regnbuen...

Torsdag 26.april - 2012 kl.12.00 møtte 40 000 mennesker opp på Youngstorget for å synge Barn av regnbuen sammen med Lillebjørn Nilsen. Dette for å støtte ofrene og pårørende etter 22.juli - 2011. Selv om jeg ikke er direkte berørt selv, klarer jeg ikke å holde tårene tilbake her jeg sitter i sofaen hjemme i stua. Det er rørende å se så mange mennesker samles for å vise kjærlighet til hverandre gjennom allsang med bakgrunn i en så forferdelig hendelse. Istedenfor å besvare de grusomme handlingene til Breivik med hat og sinne, samles det norske folk sammen for å vise at kjærligheten overvinner alt. Det norske folk, som består av ulike nasjonaliteter, hudfarger og religioner. Sammen er vi det norske folk. Og sammen lager vi et rosehav utenfor tinghuset. Ufattelig mektig! Så her sitter jeg alene i sofaen med en rose i været og synger med gråtkvalt stemme... En himmel full av stjerner. Blått hav så langt du ser. En jord der blomster gror. Kan du ønske mer ? Sammen skal vi leve hver søster og hver bror. Små barn av regnbuen og en frodig jord. Noen tror det ikke nytter. Andre kaster tiden bort med prat. Noen tror at vi kan leve av plast og syntetisk mat. Og noen stjeler fra de unge som blir sendt ut for å sloss Noen stjeler fra de mange som kommer etter oss Men si det til alle barna! Og si det til hver far og mor: Ennå har vi en sjanse til å del e et håp på jord.

Himmeltrappen...

Et menneske vandrer på en svingete vei...det er en lang vei, en vanskelig vei og til tider smertefull vei, noen ganger fører veien til et kryss hvor mennesket må velge hvilken vei det vil gå. Og mennesket må gå denne veien alene. Men veien fører til slutt til en grønn dal, en frodig dal med mange trær og blomster. Og en kraftig elv som renner nedover med klart kildevann. I denne dalen møter mennesket en mann, en hyggelig mann, midt i et kryss. Denne mannen viser hvilken vei mennesket skal gå videre, og det trasker videre. Mennesket har et mål, i enden av dalen skal det nå en lang trapp, en uendelig lang trapp med uendelig mange trappetrinn. Eksakt hva denne trappen fører til, kan ikke mennesket vite, men at det er et fint sted, det er garantert. Da mennesket endelig kommer til enden av dalen, fortoner den gigantisk trappen seg rett foran øynene til mennesket. Det første trinnet er tungt, det andre trinnet er noe lettere, og slik går mennesket oppover. De siste trinnene er som en lek. Det er bare å sprette oppover til toppen av trappen. Og for et syn som åpenbarer seg foran mennesket! Det nydeligste syn som noen sinne kan åpenbare seg for et menneskes sjel. Ingen ord kan beskrive det syn som øynene beskuer. Mennesket snur seg og ser ned den lange trappen. Nå er målet nådd. Mennesket har besteget Himmeltrappen. Bestefar er i Himmelen!

Kreativt husfellesskap

Jeg og Kamilla har nettopp startet kreativt husfellesskap i Stavanger. Hva er så dette? Jo, dette husfellesskapet er ment for kreative sjeler som ønsker å prøve andre veier for å komme nærmere Gud og å lære mer av Ham. Gjennom sang, dans, maling, tegning o.l. ønsker vi å lytte til hva Gud har å si til oss. Hvis du ser for deg mennesket som en radio, må man komme inn på rett kanal for å høre Gud. Det er dette vi ønsker å gjøre. Husfellesskapet holder til hos meg i Øvre Knausen kl.19 hver tirsdag. Du er hjertelig velkommen til å ta en tur innom for å se om dette er noe for deg! Smak og kjenn at Herren er God! Ses vi på tirsdag?

Et uventet savn etter Bergen...

Den siste tiden har jeg fått en umenneskelig lengsel etter Bergen...tro det eller ei, men til tider vurderer jeg å vurdere å flytte tilbake. Jeg vurderer fortsatt vurderingen, men har ikke kommet så langt at jeg vurderer å flytte tilbake...enda! Jeg bodde hele 5 år i Bergen, og hadde de beste årene i mitt liv der oppe...nå savner jeg det Bergenske livet! Jeg kjenner at det å høre bergensdialekta gjør noe med meg, mangelen på Lyder Horn og Ulriken i Stavanger, savnet etter husfellesskapet hos Solvei, og guttaboys i PK... *sukk* Det hjelper da kanskje ikke å høre to bergensere snakke en hel lørdagskveld, gå tur langs en elv, fremfor opp på Ulriken, og det å se Varg Veum på kvelden. Jeg sa da jeg flyttet til Stavanger i mai-2011 at dersom jeg ikke flyttet på det tidspunktet, ville jeg være fanget i Bergen for resten av livet...jeg flyttet litt for sent...Jeg vil tilbake til Bergen! Redd meg den som kan...

En velsignet helg...

For en helg! På lørdag fikk jeg besøk av Eilin, Kamilla, Lars Gunnar og Janne Kristin på hjemmelaget sushi. Til tross for uforutsette risproblemer, og manglende elektrisitet (og IQ for å få elektrisiteten tilbake), får sushi-bitene en score på 7 av 10. Da kan det bare gå en vei neste gang...Etterpå dro vi til Vaulen Badeplass for å spille Stratego. Det er hele fire år siden jeg rullet i søla, sprintet i skogen, og hoppet over sauer i håp om å vinne Stratego. Og endelig var dagen kommet! To lag proppet med flotte, fascinerende mennesker! Kan det bli bedre? JA!!!! Når mitt lag vinner ;) Kjenner at jeg har et større vinnerinstinkt inne meg enn jeg ante...

Til min store fortvilelse, var diamantringen (fått av min kjære bestefar) min plutselig borte...og å lete etter den i mørket, var jo som å lete etter en sau på Svalbard! Men, heldig som jeg er, har jeg en fantastisk Gud som absolutt bryr seg om diamantringer! Til tross for at jeg for to uker siden, hadde andakt om å la Guds vilje skje, og å be om dette, fremfor at egen vilje skal skje, ba jeg lørdags natt om at Gud skulle hjelpe meg å finne min kjære diamantring. Og det gjorde jeg!!! Den lå i skjerfet mitt som jeg hadde på meg hele kvelden! Takk, gode Gud!

Etter en nydelig kveld under stjernehimmelen, med Stratego og bålkos, satt jeg hjemme i sofaen og koste meg med det beste påskeegget, noensinne! Tusen takk, bergenser :)

I dag har jeg og Rebecca gått tur i Sandnes langs en elv mot Stokkelandsvannet. Rebecca må være noe av det mest fantastisk mennesket som eksisterer på jorden. Hun forstår meg uansett hvor idiotisk tankegang jeg til tider kan ha. Samtidig leser vi hverandre uten å måtte si et eneste ord. Dagens turresultat er deltakelse på Halv-Marathon i Oslo til høsten (?) og planlegging av trening frem mot Sesilåmi 2013. Nå er det offentliggjort, Rebecca, så det blir det en litt større knekk i stoltheten om vi trekker oss...Glad i du, Rebecca!

Kjære Far, takk for en fantastisk, velsignet helg med fantastiske mennesker, nye bekjente og flotte venner!

Piknik på stranda

God mat og gode venner er oppskriften på en komplett kveld. Jeg, Kamilla og Lars Gunnar tok turen til stranden på Vaulen med piknikkurven under på armen, grill i posen og varme tepper. Ikke noe er som å sitte på stranda i mørket med et stearinlys og diskutere viktige spørsmål i livet...og noen mindre viktige...målet var vel egentlig å se på stjernene ikveld, men på grunn av tykk tåke, glimtet bare et par stjerner med deres åsyn. Da var det godt at tre store stjerner glimtet til på stranden ;) Takk for en koselig kveld!

En uke med mye innhold

Mandagen begynte med dagvakt etter helg, på kvelden besøkte jeg Bodil i den nye leiligheten for å se siste episode av "Sønner av Norge". Nydelig leilighet, nydelig program.

Tirsdag sto jeg tidlig opp og dro til kommunehuset med Kari for å skaffe et sykepleierbevis med bilde og kode til døråpnerne på jobb. Etterpå for jeg innom Lars Gunnar, der var jeg invitert på middag sammen med "hele verden": ikke mindre enn mennesker fra syv forskjellige land var samlet for å spise måltid sammen. Det var mennesker fra alle mulige kulturer og samfunn, med ulike interesser, religioner og verdier. Men en ting hadde vi felles, alle bodde i Norge og ELSKET det. Jeg inviterte med meg en jente fra Colombia og Østerrike på sushi-laging en annen dag. Deretter for jeg rett hjem fordi Mette og Kaja skulle komme på besøk, på et aldri så lite tupperware-party. Kjempekoselig.

Onsdag morgen startet på treningsstudioet, bare meg og to eldre mennesker. Da klokken nærmet seg 10, ramlet det inn flere og flere eldre damer i nærmere 70-årene. Det skulle være eldretrim. Gjett om jeg skal gå på eldretrim når jeg blir eldre!

Torsdag var årets første skikkelige vårdag. Jeg planla tur med Renate og Silje, men slik ble det ikke. En vårdag krever en iskrem, en iskrem krever litt magetrøbbel, og vips, så ble jeg sittende hjemme på badet den kvelden.

Fredag kom som et slag i trynet. Rett på jobb. I pausen fant jeg ut at jeg hadde glemt lommeboken min hjemme, og planen var å dra rett til togstasjonen etter jobb. Kjørte derfor hjemom for å hente den, for så å oppdage at jeg hadde jo også glemt bagen min. Jeg hastet avgårde etter jobb, og rakk toget akkurat. Fredag kl.16 er kanskje den travleste tiden å ta tog på, for jeg ble plassert i barnevognene i en fireseter, sammen med fire voksne damer og tre unger. PAIN! Det var så mye bråk og snakking, og ikke minst trangt, så jeg var glad da jeg endelig var på Moi. Her skulle det feires at farfar hadde bursdag 22.mars og mamma 21.mars. Onkel Terje og Ingrid var også på besøk, samt Hilde og Synne. God mat, god prat, mye latter, mye kos.

Lørdag var jeg ute på tur med mamma og Synne, redigerte litt bilder og spiste middag sammen. På kvelden dro jeg og Hilde hjem med toget. 1 1/2 time på toget med Synne sovende på magen, det er herlig det. Vel hjemme, dro jeg ned til Salem på basar, jeg vant ingenting, men ble med hjem til Lars Gunnar, Johannes og Charles på "Julespill". En treerbande med full fantasi ville opponere mot at klokken skulle stilles en time fra, og bestemte seg for at i dag skulle det være 3.juledag, slik at Kamilla hadde bursdag, og ble 25 år (alt er lov idag!), og 28.desember hoppet vi bare over, slik at Charles skulle få feire sin 34-årsdag den 29.des. Det var juletre på veggen (nymalt), juletrelys, julestjerne i vinduet, pepperkaker og julemusikk. Så begynte spillingen, først sto Ubongo for tur, men da det plutselig ramlet inn fem mennesker til, ble det "4 mann i sofaen". Gutta vant...det heter jo tross alt 4 MANN i sofaen, resultatet sa seg jo selv...etterpå hadde vi diverse gåter. F.eks. det ligger en død mann i ørkenen, han er naken og holder et strå i handa, hva har skjedd?????? Da klokka nærmet seg halv to (eller faktisk halv tre), tuslet jeg til bussen. Jeg måtte ta ut penger til nattaksten, men en minibank som fungerte var umulig å finne. Fjerde minibank funket. Vel fremme måtte jeg vente et kvarter på bussen. Heldigvis var jeg først på og fikk satt meg på et enkeltsete helt fremme. Så begynte det å strømme på, det bare presset på med folk, hvor kommer de fra? 35 min sto bussen stille og tok i mot betaling fra passasjerene. De var sinte, full, høyrøstet, noen prøvde å snike seg inn uten å betale, hvorpå sjåføren hoiet og ropte etter de. Han kunne forresten nesten ikke snakke norsk, han. Da bussen endelig kjørte, var det så mye folk på bussen at dørene nesten ikke ville lukket seg. Folk spiste kebab og drakk sprit fra flaske, det luktet sterkt svette overalt , og jeg fikk en albue i korsryggen slik at jeg ble presset mot vinduet hele turen. Da jeg endelig begynte å nærme meg mitt stopp, gav jeg opp og trykket på knappen. Så begynte brøyteturen. Skulle trodd en seilte i antarktis og måtte brøyte is. Jeg måtte dytte meg selv fremover og rope til både passasjerer og sjåføren at jeg skulle ut. Vel ute, et stopp for tidlig, var det bare herlig å nyte den friske luften og rulle på brettet mitt de siste meterne hjem. Og den bussturen måtte jeg betale 70 kr for!!!! Jeg sendte inn klage. Det hele var uansvarlig og en fare i trafikken! I seng var jeg kl.4...

Og idag, søndag, våknet jeg faktisk kl.13.30 (egentlig halv ett), og er nå klar for litt rydding i leiligheten og bålkveld ikveld. Du for en innholdsrik uke!

Den store TO-DO-dagen!

Idag har jeg kveldsvakt. Tidligere har jeg ikke vært så flink til å utnytte formiddagen før kveldsvakt, jeg sitter bare å venter på at alarmen skal ringe og si at "nå er det på tide å dra til jobb". Men nå er det andre tider. Nå går jeg aktivt inn for å utnytte timene på formiddagen. Derfor hadde jeg en liten to-do-liste idag. Først spiste jeg en goood frokost. Så ringte jeg til Bergans. Rett over nyttår sendte jeg inn min Isogaisa-jakke til reklamasjon. Den er 5 år i år, så jeg var rimelig sikker på at jeg ikke kom til å få dekket noe. Etter to mnd, hadde jeg enda ikke hørt noe. Derfor ringte jeg inn til kundeservicen. Det viste seg at de hadde mottatt jakken, men glemt den bort. Den var blitt vurdert til "utbrukt", og i utgangspunktet ville jeg ikke få reparasjonen dekket. MEN...siden de hadde glemt den i to mnd, syntes de at dette var litt pinlig. Derfor ville de gi meg en helt ny jakke!!!! Jeg fikk beskjed om å se på nettsidene og prøve litt i butikker og finne en jakke jeg kunne tenke meg. Og av gårde for jeg. Men siden den nye vårkolleksjonen kommer snart, var det heller lite utvalg i butikkene. Jeg fant derfor en jakke på internett som jeg likte godt. Denne var noe dyrere enn min gamle jakke, men det var helt greit. Så idag sendes denne jakken i posten til meg. Snakk om flaks, da!

Etterpå dro jeg ned til Trimeriet på Bikuben og signerte en treningsavtale, veldig hyggelig atmosfære, og jeg får eget treningsopplegg fra personlig trener inni prisen. Så skulle jeg kjapt innom legekontoret for å levere enn prøve, samt ta noen blodprøver, men der hadde de lunsj, så da dro jeg hjem igjen. Nå har jeg montert den strikkekjolen jeg har laget til Synne, og er i gang på neste prosjekt, heklet hals. En produktiv dag :)

Blåsenborg Festivalen

Mine gode venner fra Pionerkirken planla en stor happening i mars, nemlig Blåsenborg Festivalen! Seks artister var villige til å spille på scenen i bakgården i huset PK-gutta bor i i Blåsenborg. Kjelleren var omgjort til kaffekjeller, med reinsdyrskinn på gulvet og boller og kaffe til alle. Rett utenfor kaffekjelleren sto "tante Kari" og malte bilder, NYYYDELIG! Jeg fikk besøk av Solvei fra Bergen som var på et kurs på Forus. Jeg hentet henne på Scandic Hotel Forus. Der var visstnok Jens Stoltenberg også på et kurs. Jeg kjørte inn foran hovedinngangen og parkerte rett foran døra. Plutselig var det politibil og sikkerhetsvakter som kom mot meg. Heldigvis var Solvei klar, så de skjønte nok at jeg skulle hente henne. Sammen heiv vi oss i bilen og kjørte til Blåsenborg. Vi visste egentlig ikke hva vi kunne forvente oss...Jeg er usikker på hvor mange som møtte opp, men det må da ha vært i nærheten av 50 mennesker. Ikledd boblejakker, luer, skjerf, votter, ullsokker og ulltepper, sto vi tett sammen og nøt god musikk. Vilt bra stemning, for en kveld. Artistene var bl.a. Siri, Sonja, Bjarte, Carl Erik og Håkon. Festivalen var gratis for alle, men for å dele den fantastiske kvelden vi hadde i lag, ble det samlet inn penger til Etiopia. Kjekt å være med på oppstart av nye ting, forhåpentligvis blir dette en årlig happening :) Etterpå kjørte jeg Solvei tilbake til Scandic på Forus. På vei hjem ble jeg enormt selskapssjuk og stakk like så godt innom Kaja og Jan Arild, kl.23.30. Jeg hadde farfars "gyngeku" i baggasjerommet, så tenkte det ville være koselig å levere den til Johannes. For en kveld, for noen flotte mennesker jeg har møtt idag!

Fin helg med gode venner :)

I helgen har Anette vært på besøk. Fredag kvelden hadde vi en koselig tv-kveld med god kveldsmat, massasje og jenteprat. Lørdag laget vi sushi og inviterte hele Saga-jentegjengen på kos. Flere timer satt vi rundt spisebordet og pratet om løst og fast. Alltid koselig å samles alle sammen og oppdateres. Søndag tok vi på oss turklærne og spaserte en liten tur rundt Mosvannet. Stakkars Johannes har hengt ufrivillig med på slep med mamma og jentene...uvisst om han var så fornøyd med all jentepraten...men du for en sjarmør!!!!!

Til ettertanke...

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.

Sønn: ”Pappa, kan jeg spørre deg om noe?”
Far: ”Selvfølgelig. Hva lurer du på?” svarte mannen.
Sønn: ”Pappa, hvor mye tjener du i timen?”
Far: ”Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt?” spurte mannen sint.
Sønn: ”Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?”
Far: ”Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.”
Sønn: ”Åhh”, sa sønnen og kikket ned i gulvet. ”Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?”

Faren ble rasende. ”Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!”

Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. ”Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?”

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger… Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.

”Sover du, gutten min?” spurte han.
”Nei, pappa, jeg er våken,” svarte gutten.
”Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg,” sa mannen. ”Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne…”
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: ”Tusen takk, pappa!” Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.

Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.

”Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?” murret faren.

”Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!” svarte sønnen. ”Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?”

Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Dette er bare en kort påminnelse til alle dere som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært. Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

(Ramlet over denne historien på zuna.no. Virkelig noe å tenke på...)

Nå stuper jeg i seng etter to kveldsvakter på rappen.

Årets første skitur

Endelig var langrennskiene mine i hus, og sammen med Rebecca bestemte jeg meg for at årets første skitur skulle komme denne søndagen, på selveste morsdagen og pappas bursdag. Jeg heiv meg på bussen halv ni om morgenen, utrolig deilig å stå så tidlig opp på en fridag. Soloppgangen kunne skimtes i nyyyydelige farger over fjellene. 20 minutters kjøretid fra Ålgård ligger Brekko. Et skiparadis jeg husker fra jeg var liten. Har gått mange løp i Brekko i ung alder. Men som mange andre ting, oppfattes naturen større som liten enn voksen. Jeg trodde derfor at det gikk an å gå inn på fjellet fra Brekko. Dette viste seg å være feil, siden Brekko altså er en lysløype med ulike lengder på løypene. Den lengste løypen er visst 4,3 km. Her kom jeg og Rebecca med full oppakning i sekk og skulle ut på "langtur". Den gang ei.


Vi tok en avstikker et par hundre meter inni løypa og kom til en gapahuk. Her stoppet sporet, men det stopper ikke to jenter med en god dose stahet. Vi fortsatte innover, tråkket opp vår egen løype helt til vi kom til en stor knaus. Vi kunne enten gå ned til vannet og gå på isen eller snu. Siden isen virket noe usikker noen stedet, tok vi ingen sjanser. Det er ingen skam å snu...?


Vel tilbake i preparerte løyper, fulgte vi strømmen og gikk en rundløype. Ikke alltid like lett å finne rette veien, men da vi var tilbake til start, var det på tide med en liten pause. Pølser, kakao, appelsin og kvikklunsj sto på menyen. Der i solveggen føltes det som å komme til paradis. Sola varmet, barnelatter, fint føre og god mat. "Kan livet bli bedre?" spurte jeg. "Tja, kunne hatt en mann, da..." svarer Rebecca. Dagens kommentar!


Etter en god matpause, la vi fra oss sekkene i bilen, og tok en runde til i løypa, da med vesentlig større fart enn tidligere. Vel tilbake til parkeringsplassen, satte vi kursen hjemover. Klokken var bare 13.30. Vi hadde fortsatt en halv dag foran oss.


Hvorfor står jeg ikke så tidlig opp flere fridager? God utnyttelse av dagen...og jeg ser da ikke så trøtt ut vel, selv om jeg sto opp kl.07.00? Resten av dagen gikk til klesvask, oppvask, bretting av klær. Og for å toppe dagen...Twilight nr.1 med Renate og Egil på kvelden. For en dag. For en velsignelse.

Forandring fryder...

Da jeg flyttet inn i leiligheten min i Stavanger, gikk jeg for svart, hvitt og rødt...godt forberedt til julehøytiden! Men på nyåret var det på tide å gjøre noen små forandringer i heimen. Jeg gikk til innkjøp av hvitmaling og i løpet av to dager, hadde jeg fått noen "nye" møbler. Min røde benk, det svarte salongbordet og en svart bokhylle ble hvit. Deretter malte jeg også to expedithyller hvite. Med dette fulgte også en ommøblering for å slippe dagslyset inn i alle kriker og kroker. Jeg måtte også gå til innkjøp av noen nye lys, duker o.l. Jeg fikk også en fantastisk fin blomsteroppsats til jul av en i Bergen, denne passet perfekt inn i min "nye leilighet". I tillegg har jeg vært så heldig å få låne spisebordet til Kaja så lenge Johannes er for liten til å sitte på vanlig stol. Et svart barhøyt spisebord med seks tilhørende stoler pryder nå kjøkkenet. Det ligner et bord på en sushirestaurant...velkommen til Sushiristorante del Tone, her serveres hjemmelaget sushi og fargerike cocktails!

Her er noen bilder:

Blomsteroppsatsen, potten bruker jeg nå til krydderholder på kjøkkenet.




















Lysfatet som står på det "nye" hvite salongbordet mitt.




















Ny plante og nye lysholdere på den fine hvite benken.

Vårruller

En kveld i januar bestemte jeg, Renate og Bodil oss for å lage vårruller fra bunnen. Etter en rundtur i byen for å finne en utenlandssjappe, var vi klare.
















Her er ingrediensene vi brukte:

Vårløk
Ferske bønnespirer
Glassnudler
Soyaolje
Kyllingkjøttdeig
Frisk koriander
En halv lime
Sukker
Salt
Gulrøtter
Hvitløk
Maisark
Friteringsolje
Pisket egg

Først brunes kjøttdeig og presset hvitløk i panne med litt olje. Legg glassnudlene i vann slik at de blir myke. Tilsettes strimlet gulrøtter, opphakkede vårløker, koriander og bønnespirer i pannen. Når glassnudlene er myke, legges de oppi. Hell over litt soyaolje til blandingen er passelig "deigete". Smak til med salt og sukker. Press lime over til slutt.



Legg et maisark på en skjærefjøl med den ene spissen ned mot deg. Legg på litt fyll og rull en runde, legg så sidene innover og rull helt sammen. Fest med litt pisket egg på spissen. Friteres så i noen minutter til vårrullen er sprø og gyllen. IKKE kast olje i vask, do e.l. Avkjøl den og hell den i en tom melkekartong og kast så denne. Varm olje i vann kan eksplodere...

Rosa elefantkaker med grønne prikker...

Idag var dagen for å teste ut min nye Kenwood kjøkkenmaskin. Jeg hadde en liter surmelk som hadde sin siste dag idag, og det var derfor greit å bruke denne til noe. Nemlig rosa elefantkaker med grønne prikker på. Jeg har alltid fantasert om at det finnes elefanter som er rosa og har små grønne prikker over hele kroppen...så hva er vel mer naturlig enn å lage elefantkaker som ser slik ut? Oppskriften kommer fra barneårene med heimkunnskap, og smaker SUPERT!

Her er et par bilder:



Rosa og grønn røre. Tupperwares Squeeze-it var et selvsagt redskap i prikkelagingen.













Her står kakene i ovnene, snart ferdige...NAM, NAM, NAM...