Livet mitt er fullt av store og små velsignelser i hverdagen! Noen ganger kan de være vanskelig å få øye på, andre ganger slår de meg rett i trynet. Uansett, store eller små velsignelser...de vitner ihvertfall om Guds himmelske nærvær!

mandag 13. februar 2012

Årets første skitur

Endelig var langrennskiene mine i hus, og sammen med Rebecca bestemte jeg meg for at årets første skitur skulle komme denne søndagen, på selveste morsdagen og pappas bursdag. Jeg heiv meg på bussen halv ni om morgenen, utrolig deilig å stå så tidlig opp på en fridag. Soloppgangen kunne skimtes i nyyyydelige farger over fjellene. 20 minutters kjøretid fra Ålgård ligger Brekko. Et skiparadis jeg husker fra jeg var liten. Har gått mange løp i Brekko i ung alder. Men som mange andre ting, oppfattes naturen større som liten enn voksen. Jeg trodde derfor at det gikk an å gå inn på fjellet fra Brekko. Dette viste seg å være feil, siden Brekko altså er en lysløype med ulike lengder på løypene. Den lengste løypen er visst 4,3 km. Her kom jeg og Rebecca med full oppakning i sekk og skulle ut på "langtur". Den gang ei.


Vi tok en avstikker et par hundre meter inni løypa og kom til en gapahuk. Her stoppet sporet, men det stopper ikke to jenter med en god dose stahet. Vi fortsatte innover, tråkket opp vår egen løype helt til vi kom til en stor knaus. Vi kunne enten gå ned til vannet og gå på isen eller snu. Siden isen virket noe usikker noen stedet, tok vi ingen sjanser. Det er ingen skam å snu...?


Vel tilbake i preparerte løyper, fulgte vi strømmen og gikk en rundløype. Ikke alltid like lett å finne rette veien, men da vi var tilbake til start, var det på tide med en liten pause. Pølser, kakao, appelsin og kvikklunsj sto på menyen. Der i solveggen føltes det som å komme til paradis. Sola varmet, barnelatter, fint føre og god mat. "Kan livet bli bedre?" spurte jeg. "Tja, kunne hatt en mann, da..." svarer Rebecca. Dagens kommentar!


Etter en god matpause, la vi fra oss sekkene i bilen, og tok en runde til i løypa, da med vesentlig større fart enn tidligere. Vel tilbake til parkeringsplassen, satte vi kursen hjemover. Klokken var bare 13.30. Vi hadde fortsatt en halv dag foran oss.


Hvorfor står jeg ikke så tidlig opp flere fridager? God utnyttelse av dagen...og jeg ser da ikke så trøtt ut vel, selv om jeg sto opp kl.07.00? Resten av dagen gikk til klesvask, oppvask, bretting av klær. Og for å toppe dagen...Twilight nr.1 med Renate og Egil på kvelden. For en dag. For en velsignelse.

1 kommentar: