søndag 18. desember 2011
JAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!
Når håndballjentene vinner VM-gull over franskmennene med åtte mål, kan jeg ikke annet enn å si: "JAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!" FOR EN DAG!!!!!!
Nå er det jul igjen, ja, nå er det jul igjen...
Nå begynner det å nærme seg jul med stormskritt. Julegavene var så og si i boks i midten av november, for en gangs skyld bestemte jeg meg for å være tidlig ute. Har derfor hatt en ganske rolig advent i år, en ganske annerledes adventstid. Pga. sykemelding har jeg ikke hatt overskudd til å gjøre det meste ut av desember, men noe har jeg fått gjort. Jeg og Ingvild lagde adventslysestake i slutten av november, idag ble det fjerde lyset tent. 11. desember var det julegrøt hos meg, Rebecca var den heldige som fant mandelen og vant en hjemmelaget premie: Noddie i bilen sin i ekte marsipan. 15. desember hadde vi julefest på Bogafjell med julegrøt nok en gang, pakkeleken og The Holiday. Jeg og Rebecca har laget julekort og spist julegrøt. I går var Rebecca igjen på middagsbesøk, pinnekjøtt og kålerabistappe sto på menyen. Idag fikk jeg besøk av julenissens sledetrekkere...tre rådyr som dundret inn i hagen (Ja, i Stavanger har ikke nissen reinsdyr, men rådyr). Ellers har jeg sett på The Julekalender og Nissene over skog og hei. Jeg hadde også en kveld ute på Sola hos Mette. Da lagde vi julekonfekt i store mengder og så den nydelige julefilmen, Christmas Shoes. Adventstiden har gått veldig kjapt så langt, og de siste dagene regner jeg med at går like kjapt. Gleder meg til jul!
søndag 11. desember 2011
Farfar
Jeg er så heldig å ha en fantastisk farfar.
En farfar som jeg alltid kan stole på.
En farfar jeg kan prate med om alt og ingenting.
En farfar som alltid har tid til meg når jeg kommer hjem.
En farfar som gjerne lager leverpostei eller karamellpudding med meg, selv om han nettopp har laget en ladning selv.
En farfar som snekrer med meg, eller snekrer møbler på bestilling til meg.
En farfar som gladelig forteller om livet med Jesus.
En farfar som ber for meg.
En farfar som har en mening om alt, og ikke rokker ved det til det motsatt er bevist.
En farfar som er sta som et esel, på en positiv måte.
En farfar som alltid møter meg med åpne armer.
En farfar som forsyner meg med hjemmelaget saft og syltetøy.
En farfar som gladelig deler ut premier han har vunnet på julemessen.
En farfar som kryper på gulvet og leker med hunden.
En farfar som verdsetter livet på alle tenkelig måter.
En farfar som låner meg bilen sin uten å nødvendigvis måtte vite hva jeg skal ut på.
En farfar som nekter meg å fylle bensin på bilen når jeg låner den.
En farfar som alltid tar i et tak, uten å forvente noe tilbake.
En farfar som ikke redd for å si ifra.
En farfar som orker å sitte opp til langt på natt på julaften og spille Monopol med barnebarna.
En farfar som deler sin rikdom med de som har lite.
En farfar som alltid har svar eller råd.
En farfar som gjerne blir med til hytta på Røros.
En farfar som lever livet til det fulle.
En farfar som alltid sier ja til å hjelpe andre.
En farfar som fortjener alt godt.
En farfar som er mitt største menneskelige forbilde.
En farfar jeg ikke kan forestille meg å leve uten.
En farfar som Odd Nordstoga beskriver skremmende nøyaktig i sangen sin "En farfar i livet".
Ein goffa å springe ned til
som alltid har lyst på ein kaffikopp
og til å kaste bort tid på ein liten kropp
Ja, ein farfar i livet skull` alle ha
Ein farfar i livet skull` alle ha
Ein bessdar å vende seg til
med alt som ein går rundt og lurar på
I farfar sitt naust er det alltid råd
Ja, ein farfar i livet skull` alle ha
Ein farfar i kjeldress skull` alle ha
som luktar av olje og sjø
Og med lommene fulle av gamalt skrot
Det er mykje få bruk for i Goffas rot
Ja, ein farfar i livet skull` alle ha
Ein farfar sitt fang det er godt å ha
For farfar har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framom deg
Og spør du, ja, bessfar han viser veg
Ja, ein farfar i livet skull` alle ha
- Odd Nordstoga -
Veldig glad i deg, farfar!
Hundebesøk
Igår hadde jeg besøk av verdens søteste hund, Vinnie Wolfgang. Mamma og pappa skulle på konsert i IMI-kirken og tok med seg Vinnie. Han fikk seg en liten gåtur i regnværet, ble dassblaut og tøffet seg overfor en gigantisk mastiff. Vel hjemme igjen, var han så skitten i pelsen at han måtte dusje. Ekte spabehandling med kokosshampoo og massasje. Så var det tid for litt kos, før mamma og pappa hentet ham. Den lille hunden gir meg såååå mye glede!
Igår mottok jeg også et brev fra legesenteret. Det hadde kommet svar på blodprøvene mine, Hb fra tidligere har alltid vært perfekt, men de hadde funnet høye verdier av et par stoffer som indikerer jernmangelanemi. I følge legen, har jeg et svært lavt jernlager og må begynne med Duroferon. Dette kan jo forklare noe. Satser på at litt jerntilførsel hjelper på slappheten :)
torsdag 1. desember 2011
En stor glede...
6.oktober i år kom lille Johannes til verden. Jeg var så heldig å få besøke Johannes, mor Kaja og far Jan Arild på sykehuset samme dag. En meget stolt "tante"! Dagen etterpå gikk jeg rett i bakken, influensa og sykemeldt en uke. Men influensaen gav seg ikke, og jeg ble sykemeldt videre. Jeg lå strak ut på sofaen i over to uker, orket minimalt og det å gå på badet for å dusje, var en kraftprestasjon som til tider var utenkelig. Midt oppi det hele, fikk jeg bihulebetennelse og fikk en hestekur med antibiotika. Dette resulterte i en voldsom magesjau, men antibiotikaen hjalp. Til tross for at influensaen forsvant, var jeg fortsatt slapp og sliten i kroppen. Jeg ble satt på avventende sykemelding i to uker. Deretter prøvde jeg meg med full arbeidsliste på jobb. Etter en dag, ringte legen og sa at jeg hadde hatt utslag på blodprøven som indikerer kyssesyken, jeg måtte derfor ta en ekstra test på dette. Jeg ble nå sykemeldt 40 % og testet for kyssesyken. I perioden jeg ventet på prøvesvar, fikk jeg ikke være i aktivitet, og ble derfor sittende inne på kontoret i to uker. Heldigvis fikk jeg avkreftet kyssesyken, men var fortsatt sliten og hadde et enormt søvnbehov, opp mot 15 timer i døgnet. Jeg fortsatte med 40 % sykemelding i to uker.
Idag var jeg på ny legetime. Jeg har tatt alle mulige blodprøver, og ingen er avvikende fra normalverdiene. Det viser seg at jeg er utslitt postviralt...er nå sykemeldt resten av året i håp om at kreftene og energien skal komme tilbake gradvis. Dagene mine består fortsatt av 12-15 timers søvn, jeg har minimal matlyst og orker nesten ingenting. Jeg har gitt opp å avtale ting, fordi jeg aldri vet hvordan formen min er. Jeg har ikke fått trent på over to måneder, og for meg er det hardt å ikke orke å gå en søndagstur.
Men midt oppi det hele, har jeg en stor glede å trøste meg med, min lille "nevø" Johannes. Kaja og Johannes er på besøk støtt og stadig, og jeg er ofte innom dem. Tror Johannes begynner å kjenne meg igjen nå...yess! På fredag skal jeg være barnevakt, og årets julebakst skal fikses hos Mette på Sola. Gleder meg til å leke med Johannes igjen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)