Livet mitt er fullt av store og små velsignelser i hverdagen! Noen ganger kan de være vanskelig å få øye på, andre ganger slår de meg rett i trynet. Uansett, store eller små velsignelser...de vitner ihvertfall om Guds himmelske nærvær!

torsdag 1. desember 2011

En stor glede...

6.oktober i år kom lille Johannes til verden. Jeg var så heldig å få besøke Johannes, mor Kaja og far Jan Arild på sykehuset samme dag. En meget stolt "tante"!

Dagen etterpå gikk jeg rett i bakken, influensa og sykemeldt en uke. Men influensaen gav seg ikke, og jeg ble sykemeldt videre. Jeg lå strak ut på sofaen i over to uker, orket minimalt og det å gå på badet for å dusje, var en kraftprestasjon som til tider var utenkelig. Midt oppi det hele, fikk jeg bihulebetennelse og fikk en hestekur med antibiotika. Dette resulterte i en voldsom magesjau, men antibiotikaen hjalp. Til tross for at influensaen forsvant, var jeg fortsatt slapp og sliten i kroppen. Jeg ble satt på avventende sykemelding i to uker. Deretter prøvde jeg meg med full arbeidsliste på jobb. Etter en dag, ringte legen og sa at jeg hadde hatt utslag på blodprøven som indikerer kyssesyken, jeg måtte derfor ta en ekstra test på dette. Jeg ble nå sykemeldt 40 % og testet for kyssesyken. I perioden jeg ventet på prøvesvar, fikk jeg ikke være i aktivitet, og ble derfor sittende inne på kontoret i to uker. Heldigvis fikk jeg avkreftet kyssesyken, men var fortsatt sliten og hadde et enormt søvnbehov, opp mot 15 timer i døgnet. Jeg fortsatte med 40 % sykemelding i to uker.

Idag var jeg på ny legetime. Jeg har tatt alle mulige blodprøver, og ingen er avvikende fra normalverdiene. Det viser seg at jeg er utslitt postviralt...er nå sykemeldt resten av året i håp om at kreftene og energien skal komme tilbake gradvis. Dagene mine består fortsatt av 12-15 timers søvn, jeg har minimal matlyst og orker nesten ingenting. Jeg har gitt opp å avtale ting, fordi jeg aldri vet hvordan formen min er. Jeg har ikke fått trent på over to måneder, og for meg er det hardt å ikke orke å gå en søndagstur.

Men midt oppi det hele, har jeg en stor glede å trøste meg med, min lille "nevø" Johannes. Kaja og Johannes er på besøk støtt og stadig, og jeg er ofte innom dem. Tror Johannes begynner å kjenne meg igjen nå...yess! På fredag skal jeg være barnevakt, og årets julebakst skal fikses hos Mette på Sola. Gleder meg til å leke med Johannes igjen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar