Himmeltrappen...

Et menneske vandrer på en svingete vei...det er en lang vei, en vanskelig vei og til tider smertefull vei, noen ganger fører veien til et kryss hvor mennesket må velge hvilken vei det vil gå. Og mennesket må gå denne veien alene. Men veien fører til slutt til en grønn dal, en frodig dal med mange trær og blomster. Og en kraftig elv som renner nedover med klart kildevann. I denne dalen møter mennesket en mann, en hyggelig mann, midt i et kryss. Denne mannen viser hvilken vei mennesket skal gå videre, og det trasker videre. Mennesket har et mål, i enden av dalen skal det nå en lang trapp, en uendelig lang trapp med uendelig mange trappetrinn. Eksakt hva denne trappen fører til, kan ikke mennesket vite, men at det er et fint sted, det er garantert. Da mennesket endelig kommer til enden av dalen, fortoner den gigantisk trappen seg rett foran øynene til mennesket. Det første trinnet er tungt, det andre trinnet er noe lettere, og slik går mennesket oppover. De siste trinnene er som en lek. Det er bare å sprette oppover til toppen av trappen. Og for et syn som åpenbarer seg foran mennesket! Det nydeligste syn som noen sinne kan åpenbare seg for et menneskes sjel. Ingen ord kan beskrive det syn som øynene beskuer. Mennesket snur seg og ser ned den lange trappen. Nå er målet nådd. Mennesket har besteget Himmeltrappen. Bestefar er i Himmelen!