søndag 25. mars 2012
Piknik på stranda
God mat og gode venner er oppskriften på en komplett kveld. Jeg, Kamilla og Lars Gunnar tok turen til stranden på Vaulen med piknikkurven under på armen, grill i posen og varme tepper. Ikke noe er som å sitte på stranda i mørket med et stearinlys og diskutere viktige spørsmål i livet...og noen mindre viktige...målet var vel egentlig å se på stjernene ikveld, men på grunn av tykk tåke, glimtet bare et par stjerner med deres åsyn. Da var det godt at tre store stjerner glimtet til på stranden ;) Takk for en koselig kveld!
En uke med mye innhold
Mandagen begynte med dagvakt etter helg, på kvelden besøkte jeg Bodil i den nye leiligheten for å se siste episode av "Sønner av Norge". Nydelig leilighet, nydelig program.
Tirsdag sto jeg tidlig opp og dro til kommunehuset med Kari for å skaffe et sykepleierbevis med bilde og kode til døråpnerne på jobb. Etterpå for jeg innom Lars Gunnar, der var jeg invitert på middag sammen med "hele verden": ikke mindre enn mennesker fra syv forskjellige land var samlet for å spise måltid sammen. Det var mennesker fra alle mulige kulturer og samfunn, med ulike interesser, religioner og verdier. Men en ting hadde vi felles, alle bodde i Norge og ELSKET det. Jeg inviterte med meg en jente fra Colombia og Østerrike på sushi-laging en annen dag. Deretter for jeg rett hjem fordi Mette og Kaja skulle komme på besøk, på et aldri så lite tupperware-party. Kjempekoselig.
Onsdag morgen startet på treningsstudioet, bare meg og to eldre mennesker. Da klokken nærmet seg 10, ramlet det inn flere og flere eldre damer i nærmere 70-årene. Det skulle være eldretrim. Gjett om jeg skal gå på eldretrim når jeg blir eldre!
Torsdag var årets første skikkelige vårdag. Jeg planla tur med Renate og Silje, men slik ble det ikke. En vårdag krever en iskrem, en iskrem krever litt magetrøbbel, og vips, så ble jeg sittende hjemme på badet den kvelden.
Fredag kom som et slag i trynet. Rett på jobb. I pausen fant jeg ut at jeg hadde glemt lommeboken min hjemme, og planen var å dra rett til togstasjonen etter jobb. Kjørte derfor hjemom for å hente den, for så å oppdage at jeg hadde jo også glemt bagen min. Jeg hastet avgårde etter jobb, og rakk toget akkurat. Fredag kl.16 er kanskje den travleste tiden å ta tog på, for jeg ble plassert i barnevognene i en fireseter, sammen med fire voksne damer og tre unger. PAIN! Det var så mye bråk og snakking, og ikke minst trangt, så jeg var glad da jeg endelig var på Moi. Her skulle det feires at farfar hadde bursdag 22.mars og mamma 21.mars. Onkel Terje og Ingrid var også på besøk, samt Hilde og Synne. God mat, god prat, mye latter, mye kos.
Lørdag var jeg ute på tur med mamma og Synne, redigerte litt bilder og spiste middag sammen. På kvelden dro jeg og Hilde hjem med toget. 1 1/2 time på toget med Synne sovende på magen, det er herlig det. Vel hjemme, dro jeg ned til Salem på basar, jeg vant ingenting, men ble med hjem til Lars Gunnar, Johannes og Charles på "Julespill". En treerbande med full fantasi ville opponere mot at klokken skulle stilles en time fra, og bestemte seg for at i dag skulle det være 3.juledag, slik at Kamilla hadde bursdag, og ble 25 år (alt er lov idag!), og 28.desember hoppet vi bare over, slik at Charles skulle få feire sin 34-årsdag den 29.des. Det var juletre på veggen (nymalt), juletrelys, julestjerne i vinduet, pepperkaker og julemusikk. Så begynte spillingen, først sto Ubongo for tur, men da det plutselig ramlet inn fem mennesker til, ble det "4 mann i sofaen". Gutta vant...det heter jo tross alt 4 MANN i sofaen, resultatet sa seg jo selv...etterpå hadde vi diverse gåter. F.eks. det ligger en død mann i ørkenen, han er naken og holder et strå i handa, hva har skjedd?????? Da klokka nærmet seg halv to (eller faktisk halv tre), tuslet jeg til bussen. Jeg måtte ta ut penger til nattaksten, men en minibank som fungerte var umulig å finne. Fjerde minibank funket. Vel fremme måtte jeg vente et kvarter på bussen. Heldigvis var jeg først på og fikk satt meg på et enkeltsete helt fremme. Så begynte det å strømme på, det bare presset på med folk, hvor kommer de fra? 35 min sto bussen stille og tok i mot betaling fra passasjerene. De var sinte, full, høyrøstet, noen prøvde å snike seg inn uten å betale, hvorpå sjåføren hoiet og ropte etter de. Han kunne forresten nesten ikke snakke norsk, han. Da bussen endelig kjørte, var det så mye folk på bussen at dørene nesten ikke ville lukket seg. Folk spiste kebab og drakk sprit fra flaske, det luktet sterkt svette overalt , og jeg fikk en albue i korsryggen slik at jeg ble presset mot vinduet hele turen. Da jeg endelig begynte å nærme meg mitt stopp, gav jeg opp og trykket på knappen. Så begynte brøyteturen. Skulle trodd en seilte i antarktis og måtte brøyte is. Jeg måtte dytte meg selv fremover og rope til både passasjerer og sjåføren at jeg skulle ut. Vel ute, et stopp for tidlig, var det bare herlig å nyte den friske luften og rulle på brettet mitt de siste meterne hjem. Og den bussturen måtte jeg betale 70 kr for!!!! Jeg sendte inn klage. Det hele var uansvarlig og en fare i trafikken! I seng var jeg kl.4...
Og idag, søndag, våknet jeg faktisk kl.13.30 (egentlig halv ett), og er nå klar for litt rydding i leiligheten og bålkveld ikveld. Du for en innholdsrik uke!
Tirsdag sto jeg tidlig opp og dro til kommunehuset med Kari for å skaffe et sykepleierbevis med bilde og kode til døråpnerne på jobb. Etterpå for jeg innom Lars Gunnar, der var jeg invitert på middag sammen med "hele verden": ikke mindre enn mennesker fra syv forskjellige land var samlet for å spise måltid sammen. Det var mennesker fra alle mulige kulturer og samfunn, med ulike interesser, religioner og verdier. Men en ting hadde vi felles, alle bodde i Norge og ELSKET det. Jeg inviterte med meg en jente fra Colombia og Østerrike på sushi-laging en annen dag. Deretter for jeg rett hjem fordi Mette og Kaja skulle komme på besøk, på et aldri så lite tupperware-party. Kjempekoselig.
Onsdag morgen startet på treningsstudioet, bare meg og to eldre mennesker. Da klokken nærmet seg 10, ramlet det inn flere og flere eldre damer i nærmere 70-årene. Det skulle være eldretrim. Gjett om jeg skal gå på eldretrim når jeg blir eldre!
Torsdag var årets første skikkelige vårdag. Jeg planla tur med Renate og Silje, men slik ble det ikke. En vårdag krever en iskrem, en iskrem krever litt magetrøbbel, og vips, så ble jeg sittende hjemme på badet den kvelden.
Fredag kom som et slag i trynet. Rett på jobb. I pausen fant jeg ut at jeg hadde glemt lommeboken min hjemme, og planen var å dra rett til togstasjonen etter jobb. Kjørte derfor hjemom for å hente den, for så å oppdage at jeg hadde jo også glemt bagen min. Jeg hastet avgårde etter jobb, og rakk toget akkurat. Fredag kl.16 er kanskje den travleste tiden å ta tog på, for jeg ble plassert i barnevognene i en fireseter, sammen med fire voksne damer og tre unger. PAIN! Det var så mye bråk og snakking, og ikke minst trangt, så jeg var glad da jeg endelig var på Moi. Her skulle det feires at farfar hadde bursdag 22.mars og mamma 21.mars. Onkel Terje og Ingrid var også på besøk, samt Hilde og Synne. God mat, god prat, mye latter, mye kos.
Lørdag var jeg ute på tur med mamma og Synne, redigerte litt bilder og spiste middag sammen. På kvelden dro jeg og Hilde hjem med toget. 1 1/2 time på toget med Synne sovende på magen, det er herlig det. Vel hjemme, dro jeg ned til Salem på basar, jeg vant ingenting, men ble med hjem til Lars Gunnar, Johannes og Charles på "Julespill". En treerbande med full fantasi ville opponere mot at klokken skulle stilles en time fra, og bestemte seg for at i dag skulle det være 3.juledag, slik at Kamilla hadde bursdag, og ble 25 år (alt er lov idag!), og 28.desember hoppet vi bare over, slik at Charles skulle få feire sin 34-årsdag den 29.des. Det var juletre på veggen (nymalt), juletrelys, julestjerne i vinduet, pepperkaker og julemusikk. Så begynte spillingen, først sto Ubongo for tur, men da det plutselig ramlet inn fem mennesker til, ble det "4 mann i sofaen". Gutta vant...det heter jo tross alt 4 MANN i sofaen, resultatet sa seg jo selv...etterpå hadde vi diverse gåter. F.eks. det ligger en død mann i ørkenen, han er naken og holder et strå i handa, hva har skjedd?????? Da klokka nærmet seg halv to (eller faktisk halv tre), tuslet jeg til bussen. Jeg måtte ta ut penger til nattaksten, men en minibank som fungerte var umulig å finne. Fjerde minibank funket. Vel fremme måtte jeg vente et kvarter på bussen. Heldigvis var jeg først på og fikk satt meg på et enkeltsete helt fremme. Så begynte det å strømme på, det bare presset på med folk, hvor kommer de fra? 35 min sto bussen stille og tok i mot betaling fra passasjerene. De var sinte, full, høyrøstet, noen prøvde å snike seg inn uten å betale, hvorpå sjåføren hoiet og ropte etter de. Han kunne forresten nesten ikke snakke norsk, han. Da bussen endelig kjørte, var det så mye folk på bussen at dørene nesten ikke ville lukket seg. Folk spiste kebab og drakk sprit fra flaske, det luktet sterkt svette overalt , og jeg fikk en albue i korsryggen slik at jeg ble presset mot vinduet hele turen. Da jeg endelig begynte å nærme meg mitt stopp, gav jeg opp og trykket på knappen. Så begynte brøyteturen. Skulle trodd en seilte i antarktis og måtte brøyte is. Jeg måtte dytte meg selv fremover og rope til både passasjerer og sjåføren at jeg skulle ut. Vel ute, et stopp for tidlig, var det bare herlig å nyte den friske luften og rulle på brettet mitt de siste meterne hjem. Og den bussturen måtte jeg betale 70 kr for!!!! Jeg sendte inn klage. Det hele var uansvarlig og en fare i trafikken! I seng var jeg kl.4...
Og idag, søndag, våknet jeg faktisk kl.13.30 (egentlig halv ett), og er nå klar for litt rydding i leiligheten og bålkveld ikveld. Du for en innholdsrik uke!
mandag 5. mars 2012
Den store TO-DO-dagen!
Idag har jeg kveldsvakt. Tidligere har jeg ikke vært så flink til å utnytte formiddagen før kveldsvakt, jeg sitter bare å venter på at alarmen skal ringe og si at "nå er det på tide å dra til jobb". Men nå er det andre tider. Nå går jeg aktivt inn for å utnytte timene på formiddagen. Derfor hadde jeg en liten to-do-liste idag. Først spiste jeg en goood frokost. Så ringte jeg til Bergans. Rett over nyttår sendte jeg inn min Isogaisa-jakke til reklamasjon. Den er 5 år i år, så jeg var rimelig sikker på at jeg ikke kom til å få dekket noe. Etter to mnd, hadde jeg enda ikke hørt noe. Derfor ringte jeg inn til kundeservicen. Det viste seg at de hadde mottatt jakken, men glemt den bort. Den var blitt vurdert til "utbrukt", og i utgangspunktet ville jeg ikke få reparasjonen dekket. MEN...siden de hadde glemt den i to mnd, syntes de at dette var litt pinlig. Derfor ville de gi meg en helt ny jakke!!!! Jeg fikk beskjed om å se på nettsidene og prøve litt i butikker og finne en jakke jeg kunne tenke meg. Og av gårde for jeg. Men siden den nye vårkolleksjonen kommer snart, var det heller lite utvalg i butikkene. Jeg fant derfor en jakke på internett som jeg likte godt. Denne var noe dyrere enn min gamle jakke, men det var helt greit. Så idag sendes denne jakken i posten til meg. Snakk om flaks, da!
Etterpå dro jeg ned til Trimeriet på Bikuben og signerte en treningsavtale, veldig hyggelig atmosfære, og jeg får eget treningsopplegg fra personlig trener inni prisen. Så skulle jeg kjapt innom legekontoret for å levere enn prøve, samt ta noen blodprøver, men der hadde de lunsj, så da dro jeg hjem igjen. Nå har jeg montert den strikkekjolen jeg har laget til Synne, og er i gang på neste prosjekt, heklet hals. En produktiv dag :)
Etterpå dro jeg ned til Trimeriet på Bikuben og signerte en treningsavtale, veldig hyggelig atmosfære, og jeg får eget treningsopplegg fra personlig trener inni prisen. Så skulle jeg kjapt innom legekontoret for å levere enn prøve, samt ta noen blodprøver, men der hadde de lunsj, så da dro jeg hjem igjen. Nå har jeg montert den strikkekjolen jeg har laget til Synne, og er i gang på neste prosjekt, heklet hals. En produktiv dag :)
søndag 4. mars 2012
Blåsenborg Festivalen
Mine gode venner fra Pionerkirken planla en stor happening i mars, nemlig Blåsenborg Festivalen! Seks artister var villige til å spille på scenen i bakgården i huset PK-gutta bor i i Blåsenborg. Kjelleren var omgjort til kaffekjeller, med reinsdyrskinn på gulvet og boller og kaffe til alle. Rett utenfor kaffekjelleren sto "tante Kari" og malte bilder, NYYYDELIG! Jeg fikk besøk av Solvei fra Bergen som var på et kurs på Forus. Jeg hentet henne på Scandic Hotel Forus. Der var visstnok Jens Stoltenberg også på et kurs. Jeg kjørte inn foran hovedinngangen og parkerte rett foran døra. Plutselig var det politibil og sikkerhetsvakter som kom mot meg. Heldigvis var Solvei klar, så de skjønte nok at jeg skulle hente henne. Sammen heiv vi oss i bilen og kjørte til Blåsenborg. Vi visste egentlig ikke hva vi kunne forvente oss...Jeg er usikker på hvor mange som møtte opp, men det må da ha vært i nærheten av 50 mennesker. Ikledd boblejakker, luer, skjerf, votter, ullsokker og ulltepper, sto vi tett sammen og nøt god musikk. Vilt bra stemning, for en kveld. Artistene var bl.a. Siri, Sonja, Bjarte, Carl Erik og Håkon. Festivalen var gratis for alle, men for å dele den fantastiske kvelden vi hadde i lag, ble det samlet inn penger til Etiopia. Kjekt å være med på oppstart av nye ting, forhåpentligvis blir dette en årlig happening :) Etterpå kjørte jeg Solvei tilbake til Scandic på Forus. På vei hjem ble jeg enormt selskapssjuk og stakk like så godt innom Kaja og Jan Arild, kl.23.30. Jeg hadde farfars "gyngeku" i baggasjerommet, så tenkte det ville være koselig å levere den til Johannes. For en kveld, for noen flotte mennesker jeg har møtt idag!
mandag 20. februar 2012
Fin helg med gode venner :)
I helgen har Anette vært på besøk. Fredag kvelden hadde vi en koselig tv-kveld med god kveldsmat, massasje og jenteprat. Lørdag laget vi sushi og inviterte hele Saga-jentegjengen på kos. Flere timer satt vi rundt spisebordet og pratet om løst og fast. Alltid koselig å samles alle sammen og oppdateres. Søndag tok vi på oss turklærne og spaserte en liten tur rundt Mosvannet. Stakkars Johannes har hengt ufrivillig med på slep med mamma og jentene...uvisst om han var så fornøyd med all jentepraten...men du for en sjarmør!!!!!
tirsdag 14. februar 2012
Til ettertanke...
En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.
Sønn: ”Pappa, kan jeg spørre deg om noe?”
Far: ”Selvfølgelig. Hva lurer du på?” svarte mannen.
Sønn: ”Pappa, hvor mye tjener du i timen?”
Far: ”Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt?” spurte mannen sint.
Sønn: ”Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?”
Far: ”Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.”
Sønn: ”Åhh”, sa sønnen og kikket ned i gulvet. ”Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?”
Faren ble rasende. ”Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!”
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. ”Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?”
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger… Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.
”Sover du, gutten min?” spurte han.
”Nei, pappa, jeg er våken,” svarte gutten.
”Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg,” sa mannen. ”Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne…”
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: ”Tusen takk, pappa!” Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.
”Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?” murret faren.
”Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!” svarte sønnen. ”Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?”
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle dere som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært. Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
(Ramlet over denne historien på zuna.no. Virkelig noe å tenke på...)
Nå stuper jeg i seng etter to kveldsvakter på rappen.
Sønn: ”Pappa, kan jeg spørre deg om noe?”
Far: ”Selvfølgelig. Hva lurer du på?” svarte mannen.
Sønn: ”Pappa, hvor mye tjener du i timen?”
Far: ”Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt?” spurte mannen sint.
Sønn: ”Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?”
Far: ”Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.”
Sønn: ”Åhh”, sa sønnen og kikket ned i gulvet. ”Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?”
Faren ble rasende. ”Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!”
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. ”Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?”
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger… Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.
”Sover du, gutten min?” spurte han.
”Nei, pappa, jeg er våken,” svarte gutten.
”Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg,” sa mannen. ”Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne…”
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: ”Tusen takk, pappa!” Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.
”Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?” murret faren.
”Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!” svarte sønnen. ”Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?”
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle dere som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært. Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
(Ramlet over denne historien på zuna.no. Virkelig noe å tenke på...)
Nå stuper jeg i seng etter to kveldsvakter på rappen.
mandag 13. februar 2012
Årets første skitur
Endelig var langrennskiene mine i hus, og sammen med Rebecca bestemte jeg meg for at årets første skitur skulle komme denne søndagen, på selveste morsdagen og pappas bursdag. Jeg heiv meg på bussen halv ni om morgenen, utrolig deilig å stå så tidlig opp på en fridag. Soloppgangen kunne skimtes i nyyyydelige farger over fjellene. 20 minutters kjøretid fra Ålgård ligger Brekko. Et skiparadis jeg husker fra jeg var liten. Har gått mange løp i Brekko i ung alder. Men som mange andre ting, oppfattes naturen større som liten enn voksen. Jeg trodde derfor at det gikk an å gå inn på fjellet fra Brekko. Dette viste seg å være feil, siden Brekko altså er en lysløype med ulike lengder på løypene. Den lengste løypen er visst 4,3 km. Her kom jeg og Rebecca med full oppakning i sekk og skulle ut på "langtur". Den gang ei.
Vi tok en avstikker et par hundre meter inni løypa og kom til en gapahuk. Her stoppet sporet, men det stopper ikke to jenter med en god dose stahet. Vi fortsatte innover, tråkket opp vår egen løype helt til vi kom til en stor knaus. Vi kunne enten gå ned til vannet og gå på isen eller snu. Siden isen virket noe usikker noen stedet, tok vi ingen sjanser. Det er ingen skam å snu...?
Vel tilbake i preparerte løyper, fulgte vi strømmen og gikk en rundløype. Ikke alltid like lett å finne rette veien, men da vi var tilbake til start, var det på tide med en liten pause. Pølser, kakao, appelsin og kvikklunsj sto på menyen. Der i solveggen føltes det som å komme til paradis. Sola varmet, barnelatter, fint føre og god mat. "Kan livet bli bedre?" spurte jeg. "Tja, kunne hatt en mann, da..." svarer Rebecca. Dagens kommentar!
Etter en god matpause, la vi fra oss sekkene i bilen, og tok en runde til i løypa, da med vesentlig større fart enn tidligere. Vel tilbake til parkeringsplassen, satte vi kursen hjemover. Klokken var bare 13.30. Vi hadde fortsatt en halv dag foran oss.
Hvorfor står jeg ikke så tidlig opp flere fridager? God utnyttelse av dagen...og jeg ser da ikke så trøtt ut vel, selv om jeg sto opp kl.07.00? Resten av dagen gikk til klesvask, oppvask, bretting av klær. Og for å toppe dagen...Twilight nr.1 med Renate og Egil på kvelden. For en dag. For en velsignelse.
Vi tok en avstikker et par hundre meter inni løypa og kom til en gapahuk. Her stoppet sporet, men det stopper ikke to jenter med en god dose stahet. Vi fortsatte innover, tråkket opp vår egen løype helt til vi kom til en stor knaus. Vi kunne enten gå ned til vannet og gå på isen eller snu. Siden isen virket noe usikker noen stedet, tok vi ingen sjanser. Det er ingen skam å snu...?
Vel tilbake i preparerte løyper, fulgte vi strømmen og gikk en rundløype. Ikke alltid like lett å finne rette veien, men da vi var tilbake til start, var det på tide med en liten pause. Pølser, kakao, appelsin og kvikklunsj sto på menyen. Der i solveggen føltes det som å komme til paradis. Sola varmet, barnelatter, fint føre og god mat. "Kan livet bli bedre?" spurte jeg. "Tja, kunne hatt en mann, da..." svarer Rebecca. Dagens kommentar!
Etter en god matpause, la vi fra oss sekkene i bilen, og tok en runde til i løypa, da med vesentlig større fart enn tidligere. Vel tilbake til parkeringsplassen, satte vi kursen hjemover. Klokken var bare 13.30. Vi hadde fortsatt en halv dag foran oss.
Hvorfor står jeg ikke så tidlig opp flere fridager? God utnyttelse av dagen...og jeg ser da ikke så trøtt ut vel, selv om jeg sto opp kl.07.00? Resten av dagen gikk til klesvask, oppvask, bretting av klær. Og for å toppe dagen...Twilight nr.1 med Renate og Egil på kvelden. For en dag. For en velsignelse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)